Karma, Karma karma, karma karma chameleon.......

Trondheim-Amsterdam-Tel aviv. Det var planen. Liksom. Og jeg trodde at det jeg hadde grue meg for, var grensekontrollen i en forelbig ikke navngitt apartheidstat...

S ung og naiv jeg var p onsdag.

I Amsterdam ble vi fort erklrt persona non grata (eller overbooked, som KLM kaller det), p flyet til Tel Aviv.

Det ble ogs det vi trro er den bergenske VIP-avdelingen av israels venner. Og de snakker ikke engelsk. Og de fant oss. Og folk er redd for at FLTTEN skal suge seg fast.....

Etter ha ftt utlevert en unnskyldningsmappe med likt og ulikt innhold fra KLM, ble vi uoffisielt utnevnt som motvillige turledere for det sjarmerende flge, og ble busset til et fasjonabelt hotell, hvor vi fort gjemte oss p rommet med pizza som servitren i baren laget til oss personlig (ikke spr).

Jeg hadde en stille etisk debatt med meg selv om hvorvidt det er en moralsk plikt hjelpe folk i nd uansett av hvilken overbevisning,og dermed bygge seg opp en betraktelig kapital i form av karma, eller om det gikk an stikke fra hotellet tidlig morgen og gni seg i hendene med pflgende ond latter. Trangen til slippe inn i himmelen vant (rett fr jeg inns at vre behjelpelig her sannsynligvis vil kjpe med VIP-kort til etterlivets kjelleretasje.

Vel vel.

Dagen etter skulle vi angivelig bli flydd til Istanbul, og derfra til Tel Aviv, da dette var eneste mulighet.

Ved siden av meg i flysetet fr jeg til alt hell og lykke en amerikaner med "amerian-israeli"- ettellerannet bedritent union p ryggsekken. Og han prver konversere. Jeg svarer ja og nei, og prver se s sur og forstoppet ut som jeg bare kan.

Tyve minutter ut i flyturen, mens min sidemann er oppe og gr en tur, ropes det opp fra cabinen: "We have a medical situation. Please report to staff if you are in any medical profession."

Javel. Up we go....

Mesteparten av den gjenstende flytiden tilbringer jeg p kne utenfor cockpit med en o2-kolbe rundt halsen og en blak og klam amerikansk israelvenn mellom hendene. "N kan det ikke bli verre" tenkte jeg. Og s fikk jeg en ny unnskyldningsmappe fra KLM.

S ung og naiv jeg var p torsdag.

For det var selvflgelig ikke plass til oss p flyet videre fra Istanbul til Tel aviv. Ikke til bergenserne heller. Et kort yeblikk undret jeg meg over hvorfor jeg absolutt skulle bidra til holde liv i de andre passasjerene, og dermed lukket mitt eneste vindu til komme videre.... men bare et kjempekort yeblikk, alts.

Ny runde med nytt hotell, med beskjed om at "i morgen skal dere tilbake til amsterdam, og s til Tel Aviv derfra. Og jeg har offisielt innsett at bergenserne er mitt ansvar enten jeg ikke vil det eller ikke vil det. For de er livredde for alt som heter flyplass og andre sprk og bagasjesjekk. Har mistet tallet p hvor ofte jeg har hrt "ikkje g i frrrrra oss!".

Bgasje ja. Den forsvant p flyplassen i Istanbul i gr. Men etter 6 timer dukket den opp. Det gjorde dessverre ikke bagasjen til en annen misfornyd KLM kunde. Som hadde mistet bagasjen. Og ftt kofferten til en ukjent Jose sendt til hotellet sitt. Og i hennes koffert l asken av hennes avdde bror som hun var her fra USA for begrave...

Bedre med to bergensere i hnden enn vre i kofferten. Eller vre Jose, som pner kofferten.

Vel. I dag prver vi igjen. Satser p at all karmaen jeg har produsert gjennom den irriterende snillismen min endelig skal gi avkastning...

Ps: Har ftt mail med sprreskjema om kundetilfredshet fra KLM. Tenker jeg skal svare p det.

Hilsen Linda, brought to You live from Istanbul

n kommentar

synnve

06.10.2013 kl.11:41

Hres ut som et mareritt av et eventyr! Veinte spent p fortsttelsn, men veit dkk ha kmme fram - p ett eiller aijnna vis... Takk, Linda, frr at du dele opplevelsan din me ss! :-)

Skriv en ny kommentar

hits